På søndag skulle jeg liksom ta et skippertak, og få unna MYE skolearbeid. Hadde en innlevering i arbeids- og lederpsykologi som hang over meg som en mørk sky, siden jeg var veeeeldig på etterskudd. Dessuten regner jeg med mye mindre tid til skolearbeid nå som permisjonen min nærmer seg slutten med stormskritt, er tilbake i full jobb igjen på mandag. Men da man har bestemt seg for å bruke dagen på skole ( i den grad det er mulig å konsentrere seg fullt og helt om oppgaven, med to små barn med HØYT volum på stemmene sine, og et bitte lite hus hvor alle lyder høres MEGET godt..) er det veldig dumt å drømme seg vekk først. Det klarte da jeg...
Tok en kjapp runde på nettet, på jakt etter inspirasjon til hagen jeg skal ha da vi får bygget på. Forelsket meg i et magnoliatre, og et japansk kirsebærtre. Men, tilbake til psykologibiten, så fant jeg altså ut at eneste stedet der er noenlunde rolig (i allefall mens vannet fra krana renner), er i badekaret. La meg godt til rette med den alt-for-tykke boka i hendene, og begynte lesingen. Leste og leste, mens tankene vandret..
.."lurer på om magnoliatreet vil ta seg bra ut i nettopp
det hjørnet av den kommende verandaen... Åh, lese ja!! Den setningen var da kjent, har jeg ikke lest den før?" Mens øynene leste seg videre nedover, og hjernen jobbet på høygir for å holde tankene samlet om nettopp psykologien, fant jeg ut at magnoliatreet passer mye bedre
der. Selvdisiplin? Hm? Hæ??
Etter å ha lest samme side fler ganger, i håp om at
noe festet seg, var jeg fast bestemt på å stenge alle andre tanker ute. Nå var det Maslow, Alderfer, McClelland og alle andre glupingene med sine teorier om motivasjon som gjaldt....
...Helt til min kjære vrengte opp TV'n på full guffe, for det var jo SINGING BEE, må skjønne!!!
AAAHHH, der og da ga jeg rett og slett opp. Klppet sammen boka, dro meg opp av badekaret, lusket ut til PC'n, og tittet videre på Magnoliatre. For man må ta hintene som de kommer; og de besto i at skolearbeid var ikke et tema denne søndagen...
(Jada, jeg ble ferdig med innleveringen. Ikke på søndag, men mandag!)
Krokusene mine strekker seg mot den helt klare himmelen.. Det er vår, det! (beklager kvaliteten, er mobilbilde..) 
Det som ble så søtt med hjertene, er at de er gjennomsiktige. 
....pluss noen til! Har herjet disse to sidene, 
Dette nydelige skiltet har jeg lagt ut før også, men nå har jeg fått det! Gleder meg til å kunne henge det opp i paviljongen vår, foran en fin plante eller noe. *Sukk* Selv om snø er fint, holder det nå. Mars er jo tross alt en vår-måned, så nå må det da snart begynne tine unna slik at jeg får tid til å pleie en sårt trengene hage. Har nemlig ikke vært så god på det de siste årene, men i år SKAL jeg!! Selvdisiplinen har talt, så det så.
...... For om 164 dager er vi her!!!! Altså, 11.august drar vi alle fire, og min kjære mamma, til Gran Canaria. 4-stjernes hotell med All Inclusive, skal bli så sinnsykt deilig!! Spent på hvordan flyturen skal gå, det er 5 timer og 30 min.. Med Casper på da fylte 4 år, går det nok greit. Men Amelia på akkurat 13 mnd må vi nok kanskje underholde enda mer. Vi tar det som en utfordring, og frem til da skal vi bare gleeeede oss masse!!!
Søtt, sant? Tok LANG tid før jeg fant noe passende, men det der var jo helt perfekt! 
Men greia er at den er på salg NÅ, så da må jeg jo kjøpe den nå. I nå-størrelse, eller sommer-størrelse? (Jepp, er overbevist om at jeg skal ned minst en størrelse til sommeren! )
Det var engang et tre... (bildet tatt i går kveld)
